Misjonsprosjekter

Innlandskirka Livets Senter Solør støtter arbeidet i Sigøynerleieren i Korint

«Å komme til dere er som å komme hjem. Det er ikke antallet som teller, men om en kan få hjelpe den ene, er en på riktig plass» sier Viggo Wilhelmsen.

«Vi har 23 barn fra sigøynerslummen i Xilokeriza som nå går på skole. Ny Kurs gir barna det de trenger av klær, sekker og annet skoleutstyr for at de skal få gå på den greske skolen. På bakgrunn av vårt arbeid i mange år er nå mange familier blitt frelst, og Jesus kjærlighet sprer seg i sigøynerleieren. Vi ser nå frukter av vårt langvarige arbeid» fortsetter Viggo med entusiasme og takknemlighet til Jesus.

Historien om arbeidet til Ny Kurs i Korint startet med at Viggo og Sonni og deres datter på 2 år, var med Youth With A Mission (Ungdom i oppdrag) sitt skip Anastasis som lå til reparasjon utenfor Elefsina, ikke langt fra Korint i Hellas. Viggo var maskinsjef om bord. Etter flere år med mye arbeid ble båten endelig ferdig, og sommeren 1992 forlot skipet Elefsina til tjeneste i Guds rike, og ble til rik velsignelse over hele verden. Don Stephens, lederen for Mercy Ships forespurte om det var noen som kunne fortsette arbeid i området. Viggo kjente at dette var noe som ble lagt på hans hjerte, og Ny Kurs startet sitt arbeid i Korint i 1985.

Med utgangspunkt i en bønnegruppe i Korint tok Viggo ansvar for å være med å bygge en menighet der han jevnlig var til stede og forkynte og underviste. Natasja, en kvinne i menigheten, delte sitt hjerte om et kall til å forkynne evangeliet og hjelpe sigøynerne som levde et uverdig liv i Korint. Når Natasja delte sitt hjerte, sa det «pang» i hjertet til Viggo og kona Sonni. Sonni har arbeidet mye i Korint.

På begynnelsen av nittitallet bestemte Ny Kurs seg for å ha fast arbeid i sigøynerleiren i landsbyen Xilokeriza, en forstad til Korint, samtidig som de underviste i menigheten. Natasja tok ansvar for arbeidet i sigøynerleiren og leder i dag det daglige ansvar for Ny Kurs i Xilokeriza. Menigheten nede i Korint fungerer fint og Viggo underviser ikke der lenger.

I starten valgte en ut ni familier som fikk et løfte at Ny Kurs skulle hjelpe med det daglige underhold. Nå får de mat, medisiner, legehjelp og omsorg for de daglige behov. Det var ikke mye ressurser, men Viggo fikk «kjærlighetsoffer» til arbeidet rundt om i menigheter og etter hvert også støttepartnere. Målet for hele arbeidet er sjelers frelse, men Jesus har også bedt oss om å ta oss av de trengende.

I Hellas har sigøynere svært begrensede rettigheter. Dette innebærer mellom annet at alle i sigøynerleiren var analfabeter da de ikke gikk på skole. Ingen i leieren kunne lese og skrive, men nå har vi 23 barn som lærer seg det, og kan lese Bibelen for sine familier. For at sigøynerbarna skal få gå på skole må det hele betales av Ny Kurs. Skolen krever i tillegg at barna har rene klær, alt utstyr de trenger, samt mat på skolen (de andre barna får maten gratis på skolen).

Arbeidet gir håp til de som sitter i den mest håpløse situasjon. Viggo forteller at to av de eldste Sigøyner barna nå drømmer om å bli advokat og lege, og at rektoren på ungdomskolen var så fornøyd med den ene gutten at han fikk holde åpningstalen for det nye skoleåret. Dette er et mirakel i seg selv.

Hele familier er blitt frelst i sigøynerleieren og ansvaret og underholdet som Ny Kurs gir omfatter nå 70 – 80 mennesker. Det er kommet en helt annen mentalitet inn i leiren. En atmosfære av Guds kjærlighet har spredt seg og der kniven tidligere «satt løst», er det nå en

annen atmosfære. Menneskene begynner å få menneskeverdigheten tilbake, og folk som hører om det som skjer får respekt for de ser at den Gud vi tjerner er en Gud av kjærlighet, en Gud som ikke gjør forskjell på folk.

Uten å vise Guds kjærlighet i praksis, og vise respekt for menneskene, ville en aldri fått denne inngangen i leiren. Det kreves en respekt og integritet for at folk skal tro på budskapet. Denne respekten har vi fått som frukter av det arbeidet som er gjort.

Faktaopplysninger:

- Korint er en by på underkant av 60.000 mennesker

- Sigøynerleiren i Xyloikeriza har ca. 600 mennesker.

Kontakten med Flisa:

Robert Preuthun hadde hørt om arbeidet som Viggo drev og tok kontakt for å høre om han kunne komme til Flisa. Det ble hjertekontakt både mellom Robert og Viggo, men også med menigheten på Flisa. Viggo forteller at mange fikk en dyp og inderlig fornyelse i livet på møtene, og det var en aksept av budskapet. Kontakten var opprettet, og Viggo besøker oss to ganger i året.

Viggo sier at å komme til oss i Solør er som å komme hjem. Vi svarer: «Velkommen hjem, Viggo».

Innlandskirken Livets Senter Solør støtter arbeidet i Chopda, India

“Vi er så takknemlige for dere her på Flisa. Dere har stått med i arbeidet i Chopda siden Clara dro ut som misjonær. I dag kan vi se fruktene av arbeidet som nå har vokst seg stort» sier Winnie og Leif.

Winnie Gulbrandsen og Leif Wiik har besøkt Sion Flisa og Filadelfia Hof mange ganger opp gjennom årene. Deres brennende hjerter for misjon er smittende når de med begeistring forteller om det Gud gjør i Chopda i India.

Arbeidet startet med at Edvard Trældal dro ut som misjonær for en periode. Etter fem år tok han med seg familien og flyttet til Chopda i India. Han fikk også med seg Arthur Kornelius på sin andre reise.

Hjemme i Norge talte Gud i 1916 til Clara at hun ikke skulle bo i Norge. Det var her den da 8 år gamle Clara fikk sitt misjonskall. Hun reiste etter hvert som evangelist i Norge, og det var da hun kom i kontakt med menigheten på Flisa. Når Clara som 25 åring i 1933 sluttet seg til de andre misjonærene i Chopda, ble menigheten på Flisa med som støttepartner i hennes misjonstjeneste. Menigheten har etter dette vært støttepartner til arbeidet.

Noen år senere giftet Clara seg med Leif Lerberg, som hadde virket som evangelist i Finnmark. Sammen fikk de Elon i 1943 og Winnie i 1945.

Noe av det som lå mest på Claras hjerte var Salme 68.6: «Gud i sin hellige bolig er farløses far og enkers forsvarer.» Clara brant for de som falt utenfor samfunnet og hun bygde opp et hjem til foreldreløse barn. Opp gjennom årene har det blitt bygget opp et stort barnehjem under fellesnavnet ”Chopda Bethany Home”, hvor det i dag bor 400 jenter og gutter.

Misjonen driver egen skole med 700 elever hvor all undervisning går på engelsk. Alle 400 på barnehjemmet går på denne skolen, og for resten av elevene betaler deres foreldre. Her går hinduer fra ulike kaster, muslimer, buddhister og kristne, alle i like uniformer. Dette gjør at skolen er med å bryte ned de sterke skillelinjene som eksisterer i det indiske samfunnet. Av de 400 plassene på internatet finansieres 187 av skoleplassene av faddere i Norge. Skolen har så godt rykte på seg på bakgrunn av gode resultater, at staten betaler for at skolen skal kunne huse og utdanne resterende barn på internatet.

Det ble bygget et spedalsksykehus i 1985, i landsbyen Lasur noen km fra Chopda, hvor det var plass til 50 inneliggende pasienter. Daglig kom det mange polikliniske pasienter som fikk behandling. Etter 20 år var spedalskheten i distriktet nesten utryddet på grunn av nye og bedre medisiner. Sykehuset ble da bygget om til jentehjem hvor det bor 55 jenter.

I tillegg er det førskole og 1. og 2. klasse. Fra 3. klasse blir de kjørt med buss til skolen vår i Chopda.

På bibelskolen er det i dag 20 studenter. Filadelfia Oslo deltar i undervisningen på Teams og ved flere besøk til Chopda.

Det er i dag 16 heltidsevangelister som støttes gjennom arbeidet til Chopda. Ut fra denne evangeliske virksomheten når en nye folk med evangeliet og det er i dag arbeid i ca. 160 fjellandsbyer.

De siste norske misjonærene som bodde og arbeidet i Chopda var Clara og Leif Lerberg. Etter å ha fullført løpet med 57 år ute på misjonsmarken kom Clara hjem igjen i 1990, 82 år gammel. Hun døde da hun var 84 år. Etter dette var Leif ute en tur og fikk oppleve at dyktige innfødte ledere fungerte svært bra og arbeidet blomstret.

Før Leif døde, i 1996, så han viktigheten av at arbeidet med å informere og samle inn penger i Norge måtte fortsette. Det ble derfor oppnevnt en komitè som skulle inspirere menigheter og faddere til å fortsette å være givere for at arbeidet ikke skulle stoppe opp. I alle år har dette fungert bra.

Chopdamisjonen drives i dag av nasjonale krefter som vi får være med å støtte.

Faktaopplysninger:

Chopda ligger ca 45 mil nord for Mumbai.
Chopda har i dag i overkant av 100.000 innbyggere
Winnie Gulbrandsen er kusinen til Kristin Jensen (Seniorpastor Ingar Jensens kone)

Du kan se og lese mer om arbeidet på hjemmesiden: Chopdaindia.org