«Bli i Meg, så blir Jeg i dere»

«Bli i Meg, så blir Jeg i dere»

Johann Siemens

Johannes 15,1: Jeg er det sanne vintreet, og Min Far er vingårdsmannen.  2 Hver gren på Meg som ikke bærer frukt, tar Han bort. Og hver gren som bærer frukt, beskjærer Han, så den kan bære mer frukt.  3 Dere er alt rene på grunn av det ord Jeg har talt til dere.  4 Bli i Meg, så blir Jeg i dere. Slik grenen ikke kan bære frukt av seg selv, uten at den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt, uten at dere blir i Meg.  5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. For uten Meg kan dere slett ikke gjøre noe.  6 Hvis noen ikke blir i Meg, blir han kastet ut som grenen og visner. Og de samler dem og kaster dem på ilden, og de brenner.  7 Hvis dere blir i Meg og Mine Ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere.  8 I dette er Min Far herliggjort, at dere bærer mye frukt. Og dere skal være Mine disipler. 9 På samme måten som Far har elsket Meg, har også Jeg elsket dere. Bli i Min kjærlighet!

Jesus tyr til noe så jordnært som den agrikulturelle sfære idet han skal forklare noen av de dypeste hemmelighetene til åndelig fordypning. Det er mulig at Jesus står i forgården til tempelet idet han uttaler disse berømte ordene, under det gullbelagte kunstverket med «de gylne vinrankene med drueklaser»[i] i menneskestørrelse som Josefus beskriver.  I vår lengsel etter en bredere forståelse av det åndelige livet og en indre fordypning må vi innse at vi ikke kan hoppe bukk over disse viktige ordene fra Jesu munn, der endemålet er at Gud herliggjøres, at vi bærer mye frukt og blir hans disipler (v 8). Hvilke åndelige sannheter ligger latente i nøkkelsetningen «Bli i Meg, så blir Jeg i dere?». Jeg vil nå servere noen strøtanker rundt mulige forslag.  

Den daglige kalibreringen

«Bli i meg». Hvis kona mi skal på jentetur og skriver en huskeliste over gjøremål jeg må huske mens hun er borte trenger hun ikke nevne selvfølgeligheter som «spis og sov». Hun skriver «ta klærne ut av vaskemaskinen» med store bokstaver. På samme måte bruker Jesus tilnærmet utestemme idet han minner disiplene på noe som ikke er en selvfølgelighet: «Bli i Meg».

«I Meg» viser fokuset for handlingen, Jesus selv. Vi kan aldri bli for opptatt av Jesus. Man kan bli usunt opptatt av aktiviteter i kirken, og bibelske temaer som nåden, loven og blodmåner. Sunnheten i våre åndelige liv vil derimot alltid vokse proporsjonalt med vårt Jesus-fokus. Ut ifra Romerne 1,6 påpeker Magnus Malm at den kristnes fremste kall er kallet til Kristus.[ii] Enhver kristen er kalt til fellesskap med Jesus (Joh 17,3), til å høre Hans stemme (Joh 10,27), til fellesskap med Hans kirke (1. Joh 1,7), til å fortelle om Han til andre og til å bli lik Ham (Rom 8,29). Likevel er dette livet fullt av distraksjoner, bekymringer og destruktive understrømmer som gjør at vi så lett drives «bort fra den oppriktige troskap mot Kristus» (2. Kor 11,3). Det greske verbet Jesus bruker i Joh 15,4 er derfor μένω som enda bedre kan oversettes med «forbli». Å forbli i Ham er en aktiv viljeshandling der jeg stadig må sørge for at Han er mitt hovedfokus og sentrum i alt jeg gjør.

Colin G. Kruse påpeker i sin Johannes-kommentar at «å forbli i Ham» også handler om «lojalitet og fellesskap som ville tilta idet [disiplene] var lydige mot Hans ord»[iii]. Hvis vi kun fokuserer på vår kjærlighet til Jesus kan vi raskt ende opp med «my own, personal Jesus», skapt i vårt eget bilde. Jesus sier derimot: «Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt ord» (Joh 14,23). I forbindelse med vintrelignelsen uttaler Leon Morris at fruktbarheten i kristent liv og tjeneste «aldri er et resultat av å la de naturlige energiene og tilbøyelighetene løpe løpsk»[iv]. Jesu kall er at vi stadig bøyer våre liv for Hans ord og vilje. Et godt bilde på dette er kalibrering av måleinstrumenter. Store norske leksikon definerer kalibrering som «en sammenligning av et instrument mot en normal eller et annet instrument som er mer nøyaktig»[v]. I det kristne livet betyr «å forbli i Ham» blant annet at vi daglig kalibrerer våre liv, motiver og moralske ryggmargsreflekser mot Hans Ord, og ber Han om hjelp til justering der våre liv ikke samstemmer med den bibelske normalen.      

Kallet til relasjonell fordypning

«Dere er alt rene på grunn av det ord Jeg har talt til dere. Bli i Meg..». Første del av dette utsagnet viser at Jesu oppfordring ikke først og fremst er til mennesker som ennå ikke tror, men til de som allerede er i disippelprosessen. «Forbli i Meg» blir et kall til relasjonell fordypning. Bruce Wilkinson sier det slik i Vintreets hemmeligheter:

«Se for deg punktet hvor den eldgamle vinstokken møter den våryre grenen. Her er møtestedet, stedet hvor det å bli skjer. Her er sammenføyningen hvor de livgivende næringssafter flyter videre til den frukten som er underveis. Den eneste begrensningen i mengden av safter som går til frukten, er diameteren på grenen der den møter stammen.»[vi]

Dette vitale punktet av organisk forening viser vår avhengighet av en stadig dypere relasjon med Kristus. Hvordan svarer vi på dette kallet til fordypning? Walter C. Wright kommer med noen gode sentreringsnøkler som han selv benytter som hjelp til å fordype Jesus-relasjonen:

1. Ensomhet: Tid der jeg lytter til Gud uten distraksjoner (…).

2. Studier: Tid for å reflektere over Guds Ord. (…)

3. Tilbedelse: Tid der jeg har et bevisst og sentrert fokus på Kristi nærvær – med ydmyk takknemlighet, både i tider av personlig bønn og i fellesskapet med andre.

4. Fellesskap: Tid [med alt fra] familie og venner til mentorer og husgrupper.

5. Tjeneste: Tid for å oppleve og dele Guds kjærlighet (…), å bruke de gavene som er betrodd meg.[vii]      

Bli i Min kjærlighet

«På samme måten som Far har elsket Meg, har også Jeg elsket dere. Bli i Min kjærlighet!». Her sies det eksplisitt at et annet aspekt av «å forbli i Jesus» er at vi skal bli værende i Hans kjærlighet. Francis J. Moloney oppsummerer det slik:

«Likesom Faderen elsker Jesus, befaler Jesus sine disipler å bli en del av denne enheten ved å bli i hans kjærlighet (…). Jesus er ikke kilden til denne varige kjærligheten, siden den strømmer fra kjærlighetsrelasjonen som eksisterer mellom Faderen og Sønnen.»[viii]

Med andre ord inviterer Jesus oss til å motta fra kjærligheten som strømmer fra både Faderen og Sønnen. Efeserne 5,1 sier at vi er hans elskede barn. Ved at vi forblir i Hans kjærlighet får vår verdi et indre ankerfeste. Guds kjærlighet beskytter oss mot jag etter prestasjonsverdi og andres anerkjennelse.

Ånden i oss  

«…så blir Jeg i dere». Morris påpeker at den beste meningsoversettelsen vil være «Forbli i meg, og dere vil se at jeg blir i dere»[ix]. På hvilken måte vil vi erfare at han blir i oss? For å forstå dette inviteres vi inn som «fluer på veggen» for å bivåne det trinitariske arbeidsfellesskapet. Jesus sier at Faderen er vingårdsmannen som beskjærer den som bærer frukt, og «løfter opp»[x] den som ikke bærer frukt. Jesus er selve vintreet, livgiveren som ved sitt Ord, sin kjærlighet og kraft gir evig livskraft til alle troende (grenene) gjennom fellesskapet med Han. Hva blir da Den Hellige Ånds rolle? For å forstå dette må vi se nærmere på helheten av det johanneiske vitnesbyrdet. Jesus bruker det greske substantivet παράκλητος (paraklêtos) fire ganger i Johannesevangeliet om Den Hellige Ånd (14,16.26; 15,26; 16,7). Ordet betyr «den tilkalte», men rommer også oversettelser som oppmuntrer, advokat og rådgiver. Jesus beskriver Den Hellige Ånd som en annen paraklêtos.[xi]  Gary M. Burge (mfl.) oppsummerer samarbeidet mellom Sønnen og Ånden slik:

«Jesus er derfor en [paraklêtos⦌ som nå sender [paraklêtos⦌ nummer to. Med andre ord: Åndens vedvarende virksomhet er en fortsettelse av Jesu tjeneste. Det er besynderlig å se at hver gjerning til den lovede [paraklêtos⦌ i Johannes 14-16 er gjerninger Jesus gjør ellers i evangeliet. Ånden fortsetter Jesu verk i livet til de troende.»[xii]               

Med andre ord vil den Hellige Ånd bli værende i oss og stadig fylle oss med nytt liv. I Apostlenes gjerninger ser vi først hvordan disiplene ble døpt i Ånden på pinsedag, for deretter stadig å bli fylt igjen. Det er alltid gratis påfyll fra Åndens kilde. Paulus ber for menigheten i Korint at «Den Hellige Ånds samfunn» må være med dem (2. Kor 13,14). Hvordan kan man ha samfunn med Ånden? Frank Mangs fortalte hvordan han opplevde fellesskapet med Ånden som en sang i sitt indre mens han satt og skrev. Idet sangen stilnet sa han: «Kom, Hellige Ånd». Ofte ble rommet fylt av et fantastisk gudsnærvær, og den indre sangen og Åndens fellesskap fortsatte. Wilfrid Stinissen skildrer samfunnet med Ånden med kirurgisk presisjon: «Å kjenne Den Hellige Ånd er først og fremst å erfare hvordan han virker, åpne seg for hans innflytelse, si ja til hans ledelse og la ham være bestemmende for alt en gjør.»[xiii] Uten dette livgivende fellesskapet med Ånden i Kristus kan vi «slett ikke gjøre noe» som har evighetsverdi (Joh 15,5). En som tok dette på alvor var Frank Buchman (f. 1878). Han hadde en enorm innflytelse i sin samtid. Blant annet var Oxford-bevegelsen et resultat av hans tjeneste. Buchmans hemmelighet var at han hver morgen brukte en time hvor han lyttet og ventet på Åndens ledelse.[xiv]

Ordet i oss

«Hvis dere blir i Meg og Mine Ord blir i dere, kan dere be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere.» Jesus sier tydelig at en av måtene «Han blir i oss» er ved at «Hans Ord blir i oss». I prologen til Johannesevangeliet er Jesus nettopp det inkarnerte Ordet som flytter inn i vårt nabolag (Joh 1,14). Han identifiseres fullt og helt med Ordet. Hvordan kan Hans Ord bli værende i oss?  Forfatteren av Hebreerbrevet sier at «Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver» (Hebr 4,12). Med andre ord er ikke vår daglige bibellesning en stund der vi tilegner oss kunnskap på det kognitive planet, men et tidspunkt der Ordet får virke i oss, Ånden får bringe åpenbaring og forvandle vårt indre liv. Lectio divina betyr guddommelig lesning og betegner en kristen andaktspraksis som består av lesning, meditasjon, bønn og kontemplasjon:

«Et bilde som ofte brukes for å illustrere lectio divina er det å spise: «Å lese er som å putte maten i munnen, meditasjonen tygger den og bryter den i stykker, bønnen suger smaken ut av den og kontemplasjonen er selve sødmen, som forfrisker og gjør deg glad» (Guigo, 1200-tallet).»[xv]

Det man lærer gjennom lectio divina er at Bibelen skal leses sakte og drøvtyggende, samtidig som man ber: «Hellig Ånd, gjør Ordet levende for meg.» Plutselig lyser det opp vers som blir til åndelig mat for oss og som gir oss den styrken vi trenger for dagens utfordringer. 

Imitatio Christi

«Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i Meg og Jeg i ham, bærer mye frukt. For uten Meg kan dere slett ikke gjøre noe.» Idet disiplene hørte disse ordene fikk de nok assosiasjoner til Guds omtale av Israel som sin vingård:

«For vingården til Hærskarenes Herre er Israels hus, og menneskene i Juda er det Han har plantet og det Han fryder seg ved. Han forventet rettferdig dom – men se, det var bare blodsutgytelse – og rettferdighet – men se, det var bare nødrop.» (Jes 5,7). 

Gud forventet rettferdige gjerninger av Israel, men resultatet var blodsutgytelse og nødrop. «Som det sanne vintreet produserte [Jesus] det Israel mislyktes med å produsere: Frukt som vingårdsmannen (Faderen) lengtet etter».[xvi] Hva slags frukt er dette? Morris uttaler: «Frukten er ikke definert her, men det er ingen tvil om at kvalitetene i den kristne karakter er i tankene på samme måte som andre steder i Det Nye Testamentet (Matt 3,8; 7,20; Rom 6,22; Gal. 5,22; Ef 5,9; Fil. 1,11 etc)»[xvii]. Et aspekt av foreningen med Kristus er at Han faktisk «er i oss». Paulus sier at det nettopp er «Kristus i dere» som gir håpet om herligheten (Kol 1,27). Det vil si at Han produserer den gode frukten i våre liv som verken Israel eller vi klarer å produsere i egen kraft. Det gir hvile fra alt strev. Vårt fokus blir da imitatio christi (å følge Jesus) ved å opprettholde det nære fellesskapet med han. Som Thomas à Kempis uttalte det:

«Når Jesus er nær er alt vel og ingenting virker vanskelig. (..) Når Jesus ikke taler i mitt indre blir alt tomhet, men kun ett ord fra Han bringer stor trøst. (…) Hvor tørr og hard du blir uten Jesus! Hvor dåraktig og tom hvis du lengter etter noe annet enn Han!»[xviii]

 Et godt eksempel på denne vandringen mot Kristuslikhet er vitnesbyrdet til George Chen, i samtale med Eivind Frøen:

«George Chen kommer fra en velstående familie. Han var utdannet kinesisk lege og ble senere pastor. Han ble derfor betraktet som en fiende av Maos Kina. Han ble fengslet flere ganger. Siste gang på slutten av 50-tallet. Da satt han inne i 18 år. Fordi han ble betraktet som en intellektuell, en kapitalist og i tillegg kristen, gjorde myndighetene alt de kunne for å knekke ham. Han ble derfor satt til å gjøre det som ble ansett som det verste og mest nedverdigende arbeidet i fengslet. Han fikk ansvar for å tømme "septiktanken". Toalettforholdene i kinesiske fengsler er svært primitive. Avføringen rant ned i en stor grop. Den var to meter lang, to meter bred og to meter dyp. En slik grop ble fylt hver dag. Han måtte spa opp kloakken slik at den kunne brukes som gjødsel på jordene rundt fengslet. Ofte måtte han gå ned i gropen for å utføre arbeidet. Han fortalte meg at han ofte sto med menneskelig avføring til under armene. "Men", sa han med et smil. "Jeg var ikke syk en eneste dag". Da han fortalte meg at han elsket denne jobben og så mitt sjokkerte ansiktsuttrykk sa han jeg nok ikke kunne forstå situasjonen i fengselet. "Vi ble overvåket 24 timer i døgnet og fikk aldri være alene" fortalte han. Men når jeg jobbet i "septiktanken" var stanken så grusom at fangevokterne og medfangene holdt seg langt borte. "Der og da kunne jeg endelig få være alene", sa han. "Da kunne jeg sitere bibelvers så høyt jeg ville. Den eneste Bibelen jeg hadde var de skriftstedene jeg hadde lært utenat før jeg ble fengslet. Da kunne jeg be til Gud så høyt jeg ville. Der i "septiktanken" kunne jeg synge lovsanger så høyt jeg ville og ingen hørte det eller forstyrret meg. Min favorittsalme var den gamle engelske hymnen:

I come to the garden alone,

While the dew is still on the roses,

And the voice I hear falling on my ear

The Son of God discloses.

And He walks with me, and He talks with me,

And He tells me I am his own;

And the joy we share as we tarry there,

None other has ever known

"Da jeg sang denne salmen ble "septiktanken til min hage".

"Hvor er din hage?" spurte han meg. George Chen lever ennå. Han bor nå i Hong Kong og er i slutten av 80-årene.»[xix]

Historien til Chen oppsummerer mye av den praktiske betydningen av «Bli i Meg, så blir Jeg i dere». Midt under umenneskelige forhold blir hans indre liv til «en hage» idet han forenes i felleskap med Kristus, ved Ånden og Ordet, i bønn og i Hans kjærlighet. Man skulle tro at denne mannen hadde grunn til å være bitter, men tvert imot stråler han av glede. Kristus har vunnet skikkelse i han. 

 

Denne teksten sto først på trykk i LED-boken for 2018. 

 

Litteraturliste:

Banks, Robert og Bernice M. Ledbetter, Reviewing Leadership. A Christian Evaluation of Current Approaches. Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, 2004.

Burge, Gary M., Lynn H. Cohick og Gene L. Green, The New Testament in Antiquity, Grand Rapids, Michigan: Zondervan, 2009.

Hofstad, Knut og Leif Halbo, «Kalibrering, Store norske leksikon», hentet 26.10.2017 fra https://snl.no/kalibrering .

Kempis, Thomas à, The Imitation of Christ. New York: Dover Publications, 2003.

Kruse, Colin G., John. An Introduction and Commentary. Tyndale New Testament Commentaries volume 4. Nottingham England: InterVarsity Press, 2003.

Malm, Magnus, Veivisere – en bok om kristent lederskap. Oslo: Nye Luther Forlag, 1991.

Moloney, Francis J., The Gospel of John, Sacra Pagina. Minnesota: The Liturgical Press, 1998.

Morris, Leon, The Gospel according to John. Grand Rapids, Michigan: Eerdmans Publishing Co., 1995.

Stinissen, Wilfrid, Vandring med hvilepuls. Oslo: Verbum Forlag, 1992.                                                                                                                                             Wilkinson, Bruce, Vintreets hemmeligheter. Lev et liv i overflod. Skjetten: Hermon Forlag AS, 2002.

Wright, Walter C., Relational Leadership. A Biblical Model for Influence and Service. Downers Grove, IL: InterVarsity Press, 2009.

 

Noter: 

[i] Josefus (Jewish War v.210-212) sitert i Colin G. Kruse, John. An Introduction and Commentary. Tyndale New Testament Commentaries volume 4 (Nottingham England: Inter-Varsity Press, 2003), 310.

[ii] Magnus Malm, Veivisere – en bok om kristent lederskap (Oslo: Nye Luther Forlag, 1991), 49.

[iii] Colin G. Kruse, John. An Introduction and Commentary. Tyndale New Testament Commentaries volume 4 (Nottingham England: Inter-Varsity Press, 2003), 313.

[iv] Leon Morris, The Gospel according to John (Grand Rapids, Michigan: Eerdmans Publishing Co., 1995), 594.

[v] Knut Hofstad og Leif Halbo, «Kalibrering, Store norske leksikon», hentet 26.10.2017 fra https://snl.no/kalibrering .

[vi] Bruce Wilkinson, Vintreets hemmeligheter. Lev et liv i overflod. (Skjetten: Hermon Forlag AS, 2002), 95.

[vii] Walter C. Wright, Relational Leadership. A Biblical Model for Influence and Service. (Downers Grove, IL: InterVarsity Press, 2009), 16.

[viii] Francis J. Moloney, The Gospel of John, Sacra Pagina.(Minnesota: The Liturgical Press, 1998), 421.

[ix] Leon Morris, The Gospel according to John (Grand Rapids, Michigan: Eerdmans Publishing Co., 1995), 595.

[x] Verbet αἴρω som brukes i vers 2 har flere betydninger. Blant annet kan det bety «å ta bort», men det kan også oversettes med «å løfte opp».

[xi] Gary M. Burge, Lynn H. Cohick og Gene L. Green, The New Testament in Antiquity, (Grand Rapids, Michigan: Zondervan, 2009), 222.

[xii] Gary M. Burge, Lynn H. Cohick og Gene L. Green, The New Testament in Antiquity (Grand Rapids, Michigan: Zondervan, 2009), 222.

[xiii] Wilfrid Stinissen, Vandring med hvilepuls (Oslo: Verbum Forlag, 1992), 25.

[xiv] Robert Banks og Bernice M. Ledbetter, Reviewing Leadership. A Christian Evaluation of Current Approaches (Grand Rapids, Michigan: Baker Academic, 2004), 114.

[xv] Forfatter ukjent,  http://www.meditasjoner.no/ressurser/lectio-divina/om-lectio-divina , hentet 27.10.2017.

[xvi] Colin G. Kruse, John. An Introduction and Commentary. Tyndale New Testament Commentaries volume 4 (Nottingham England: Inter-Varsity Press, 2003), 311.

[xvii] Leon Morris, The Gospel according to John (Grand Rapids, Michigan: Eerdmans Publishing Co., 1995), 595.

[xviii] Thomas à Kempis, The Imitation of Christ (New York: Dover Publications, 2003), 35.

[xix] Eivind Frøen, epostkorrespondanse.

Powered by Cornerstone