Hjertekunnskap

Selv om du ikke har tid, er det likevel én ting du bør rydde plass til i kalenderen din.

Selv om du ikke har tid, er det likevel én ting du bør rydde plass til i kalenderen din. 

Illustrasjon: Unsplash photos

De små blå og brune øynene følger oppmerksomt med på bibelhistorien jeg forteller dem denne søndags formiddagen på gudstjenesten på Hamar. Vi har om Marta og Maria. Historien blir illustrert med bamser, dukker og skuespill. To-åringer blir ekstra nysgjerrige når det er noe de kan relatere til og feste blikket sitt på. Jeg forteller dem at det er vel og bra å være opptatt med å gjøre gode ting for Jesus, det skal vi ikke tilsidesette. Men en ting setter Jesus enda høyere: Det er at vi tar en pause fra dagens gjøremål og setter av tid til å besøke Han som har skapt oss, himmelen og jorden. Vi bør hver dag komme til vår pappa, banke på døren og sette oss på hans trygge fang. Lytte til hva han ønsker å fortelle oss. Det virker som om barna forstår budskapet. De holder fortsatt blikket sitt på dukkene og konsentrerer seg om fortellingen. Når jeg er vei veis ende, spør jeg om hvor Jesus er i dette rommet. Til min overraskelse retter de fingeren mot sitt eget hjerte i stedet for å peke på figuren som jeg har brukt til å illustrere Jesus. Jeg gleder meg over at barna virkelig har forstått det! Vi er så privilegerte som har tilgang til vår Far hele tiden.

Si farvel!

Gjennom det siste året som leder i barnearbeidet har jeg erfart og lært mye verdifullt gjennom å ta del i barnas perspektiv når de er sammen med Gud. Et punkt i denne ABC-læringen er at vi voksne behøver å aktivt ta steget ut av ”voksen-boblen” og tillate oss å være barn i åndelig forstand. Det kan nemlig være herlig befriende å noen ganger si farvel til inngrodde kodekser, påtvungne sosiale normer, samfunnets konstante og jagende forventing om et såkalt perfekt liv, og hverdagens bekymringer. Disse presserende faktorene kan på mange måter gjøre oss voksne mindre dynamiske og bevegelige i møte med vår skaper. Det er så mange lag som skal skrelles bort før Gud kan få møtt oss og forandret på kjernen (les: hjertet). Dermed må vi ofte igjennom en lengre prosess før vi kan gi oss helhjertet til det Gud ønsker at vi skal gå inn i.

Det enkle er ofte det beste

Barn har ikke opparbeidet seg disse mekanismene, noe som igjen gjør dem både mer sensitive og spontane. Har du lagt merke til at barn ofte er ekstra vare for ulike former for atmosfære? Helt fra tidlig alder av, gir de uttrykk for om de opplever stemningen urolig eller fredsommelig. Det er alltid så herlig å se på barns entusiasme og begeistring når de lærer noe nytt, får en beskjed de liker eller ser noen de er glad i. Selv om de kan være dypt opptatt av det de holder på med, kan de likevel slippe alt de har i hendene hvis det er noe annet som kaller på oppmerksomheten deres.

Jesus forteller oss at vi skal bli som barn igjen. Ja, han strekker det faktisk så langt som at dette er et kriterium for å entre himmelens rike. For det er slike himmelen hører til, poengterer han ytterligere. Den som blir som er barn, er den største i himlenes rike, sier Han også et annet sted. Den barnlige, rett-frem, enkle troen holder for Jesus.

At Han er nok for deg. Det er det eneste Han ber om. Ikke at du skal strebe etter å være nok for Han med samfunnets definisjon for hva det innebærer. Setter du deg ned ved hans føtter hver dag – både i stillhet og med spørsmål om hva Han ønsker å si deg, får du dekket dine behov fullstendig. Den utømmelige kilden, som det står skrevet om i Bibelen, er din.

Jeg tror 2-åringene på barnemøtet denne søndagen skjønte det da de pekte på sitt eget hjerte. De forsto at det er kort vei til Han de skal være sammen med. Så enkelt, så riktig. Det er bra å være Marta, men i vår hverdag – trenger vi mer enn noen gang å hvile som Maria. Foran Jesu føtter. Det er livsviktig hjertekunnskap.  

 

 

 

 

 

 

 

Powered by Cornerstone